Denne posten er dedikert til morfar Andreas Johan Kjeilen, som og var fyrbøter på bland annet dette fyret.
Oksøy er foresten en øy som ligger rett utfor kristiansand. fyret ble først i 2004 automatisert og styrt fra land.
Jeg husker da jeg var mindre/yngre, og mormor, morfar deres bar og deres barnebarn var samlet på den blomstrende øya. Store deler av øya består av busker trær, mens bak et gjærde bak fyret førte deg til en verden av et stenlandskap og der måkene tydeli hadde slått seg til ro. Tror jeg aldri har sett så mange måker på en gang, store, små, ledere og de som ikke overlevde.
Men tilbake til den ''normale'' delen av øya, der var det en stor hule hvor de voksne sa det var en sint okse, små og naive som vi var dro vi på oppdagelsesferd i hulen for å finne oksen. Men som du sikkert sjønner var det ingen okse der.
Totalt var vi seks unger der, og alle oss gikk egentli ganske godt sammen. Vi fanget frosker og padder, jeg fant til og med en sommerfugl som ikke ville forlate fingeren min. Vi lagde også rollespill, badet på den lille stranda, eller gikk til en annen strand litt lengre borte og plukket noen varmgule sneglehus som lå som en liten masseproduksjon på hele den forlatte stranden.
En dag vil jeg tilbake til Oksøy og utforske øyen på nytt for å vekke alle de bardomsminner som jeg trodde var glemt.
Plukke skjell, temme sommerfugler og plage flygemaur. Men først og fremst skal jeg opp i fyrtårnet og trekke inn den friske sjøluften, nyte utsikten fra det utrolige tårnet med alle de uforglemmelige minnene som kommer mer og mer tilbake jo mer tankene mine flimrer tilbake til fortiden.
Kansje det er på tide du og lar minnene komme tilbake og vekke de barneåra du trodde du hadde mistet?
Denne posten er dedikert til morfar Andreas Johan Kjeilen, som og var fyrbøter på bland annet dette fyret.
Oksøy er foresten en øy som ligger rett utfor kristiansand. fyret ble først i 2004 automatisert og styrt fra land.
Jeg husker da jeg var mindre/yngre, og mormor, morfar deres bar og deres barnebarn var samlet på den blomstrende øya. Store deler av øya består av busker trær, mens bak et gjærde bak fyret førte deg til en verden av et stenlandskap og der måkene tydeli hadde slått seg til ro. Tror jeg aldri har sett så mange måker på en gang, store, små, ledere og de som ikke overlevde.
Men tilbake til den ''normale'' delen av øya, der var det en stor hule hvor de voksne sa det var en sint okse, små og naive som vi var dro vi på oppdagelsesferd i hulen for å finne oksen. Men som du sikkert sjønner var det ingen okse der.
Totalt var vi seks unger der, og alle oss gikk egentli ganske godt sammen. Vi fanget frosker og padder, jeg fant til og med en sommerfugl som ikke ville forlate fingeren min. Vi lagde også rollespill, badet på den lille stranda, eller gikk til en annen strand litt lengre borte og plukket noen varmgule sneglehus som lå som en liten masseproduksjon på hele den forlatte stranden.
En dag vil jeg tilbake til Oksøy og utforske øyen på nytt for å vekke alle de bardomsminner som jeg trodde var glemt.
Plukke skjell, temme sommerfugler og plage flygemaur. Men først og fremst skal jeg opp i fyrtårnet og trekke inn den friske sjøluften, nyte utsikten fra det utrolige tårnet med alle de uforglemmelige minnene som kommer mer og mer tilbake jo mer tankene mine flimrer tilbake til fortiden.
Kansje det er på tide du og lar minnene komme tilbake og vekke de barneåra du trodde du hadde mistet?
No comments:
Post a Comment