Du får ikke sove
og sitter i mørket helt alene
for livet ditt har akuratt nå
tatt en vei du ikke regnet med
Det føles som om verden rundt deg
forsvinner mens du leter
og du vet ikke hva du skal si eller gjøre
du vet det kansje, men du tør å spør om det
Du ser på alle rundt deg
hva tenker de på nå
er det ingen som kan hjelpe
skal vi bare stå her og se på
Et skrik av frustrasjon og redsel
drukner i et rom
og det som blir igjenn
er alle dine tanker
for en person bu bryr deg om
Hehe ja dette var nok en av mine dårlige poesidager!
No comments:
Post a Comment